Oslogruppen av Antroposofisk Selskap
_______
 
Velkommen
Programmet
Foredragsholdere
Karl-Martin Dietz
Kurs
Studiegrupper
Utstillinger
Annet i huset:
Utleie av lokaler
Biblioteket
Antropos
Libra
Om Oslogruppen
Kontakt oss
Antroposofi
____________
Rudolf Steiner:
Biografisk skisse
Steiner i Norge
Litterært verk
NYE UTGIVELSER
PÅ NORSK
Forlagslinker
____________
Artikler
Linker
 
 
 
 
 
 
 
www.oslogruppen.no
Nye utgivelser på norsk
I forbindelse med at det i 2008 var 100 år siden Rudolf Steiners første besøk i Norge, har Antropos Forlag gitt ut en serie med de foredragene han holdt her i landet. Følgende bøker er utkommet i Norges-serien:

_________
Antroposofi og pedagogikk
_________

 

Rudolf Steiner: "ANTROPOSOFI OG PEDAGOGIKK"

Under sine besøk i Norge holdt Rudolf Steiner to pedagogiske foredrag i 1921 og to i 1923. De siste er ikke tidligere oversatt til norsk. Med denne utgivelsen er alle fire samlet i en bok.

Foredragene inneholder grunntanker i hans pedagogikk. Han viser at menneskekunnskap må danne grunnlaget, og at undervisning og oppdragelse må tilpasses barnets utviklingsfaser. Steiner beskriver også hvordan oppdrageren kan skolere seg til en utvidet menneskeforståelse.

Foredragene ga inspirasjon til arbeidet for å grunnlegge landets første Steinerskole, som startet i Oslo i 1926.

_________
Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi
_________

 

Rudolf Steiner: "MENNESKET I LYS AV OKKULTISME, TEOSOFI OG FILOSOFI"

Boken gjengir ti foredrag som Rudolf Steiner holdt i Kristiania 2. - 12. juni 1912. Disse utgis for første gang i bokform på norsk. Rudolf Steiner beskriver her hvordan mennesket som et treleddet vesen står i sammenheng med de tolv bilder i dyrekretsen og de syv planetkrefter. Et hovedmotiv i disse foredragene er Kristus-impulsens betydning for menneskets mulighet til å utvikle et bevisst forhold til en høyere kosmisk virkelighet i vår tid.

Oskar Borgman Hansen, tidligere avdelingsleder ved Institutt for Filosofi ved Aarhus Universitet, har skrevet et etterord til den norske utgaven.

 

 

_________
Åndserkjennelse og kulturfornyelse
_________

 

Rudolf Steiner: "ÅNDSERKJENNELSE OG KULTURFORNYELSE"

Under sitt besøk i Kristiania 25. november til 2. desember 1921 holdt Rudolf Steiner åtte offentlige foredrag, bl.a. i regi av Det norske Studentersamfunn. Disse foreligger her for første gang i norsk oversettelse. Samlet gir de en innføring i et bredt område av antroposofien: erkjennelsesveien, menneskets vesen, verdensutviklingen, kristologien, antroposofiens praktiske kulturoppgaver og det sosiale spørsmål.

Terje Christensen har skrevet et etterord som gir et levende historisk bilde av de begivenhetsrike dagene under Steiners besøk.

 

_________
Menneskevesen, menneskeskjebne og verdensutvikling
_________

 

Rudolf Steiner: "MENNESKEVESEN, MENNESKESKJEBNE OG VERDENSUTVIKLING"

Under sitt siste besøk i Norge i pinsen 16. - 21. mai 1923 holdt Rudolf Steiner en serie på seks foredrag som her foreligger for første gang på norsk i bokform. Foredragene knytter an til sentrale motiver i foredragsrekkene ved tidligere Norgesbesøk. Steiner beskriver mennesket i et kosmisk perspektiv og menneskets opplevelser mellom innsovning og oppvåkning, veien i den åndelige verden fra død til ny fødsel og individualitetens gang gjennom de gjentatte jordliv. I en egen pinsebetraktning, "Verdenspinse, antroposofiens budskap", skildrer han Kristusmysteriets betydning i menneskehetens historiske utvikling.

Aksel Hugo har skrevet et forord til oversettelsen. Terje Christensens etterord gir et bilde av den historiske ramme omkring Steiners siste besøk.

_________
Nordens folk mellom øst og vest
_________

 

Rudolf Steiner: "NORDENS FOLK MELLOM ØST OG VEST. KRISTUS I DET TYVENDE ÅRHUNDRE"

Et sentralt tema i Rudolf Steiners foredragsvirksomhet i Norge er de nordiske folks spesielle oppgave innenfor et større kulturfellesskap. I de tre foredragene "Nordens folk mellom øst og vest" (1921), som nå foreligger i en ny norsk oversettelse, knytter han an til tidligere foredrag i Norge og beskriver Norges og Sveriges spirituelle fremtidsoppgaver.

Rudolf Steiner holdt i 1910 en rekke foredrag om den nye Kristus-åpenbaring: Kristi tilsynekomst i den eteriske verden, og dens betydning for samfunns- og kulturutviklingen i det tyvende århundre. I et foredrag i Kristiania 13. juni 1910, "Kristus i det tyvende århundre", som tidligere ikke er oversatt til norsk, taler han for første gang offentlig om dette temaet.

Forord ved Oskar Borgman Hansen.

 

I tillegg til Norges-serien er følgende bøker av Rudolf Steiner utgitt på Antropos Forlag i norsk oversettelse de senere år:

Min livsvei


Rudolf Steiner: "MIN LIVSVEI"

"Min livsvei" er Rudolf Steiners ufullendte selvbiografi, offentliggjort som en artikkelserie i tidsskriftet "Das Goetheanum" det siste halvannet år av hans liv. Boken foreligger her for første gang på norsk. Steiner beskriver sin barndom, ungdomstid, studieår, sitt arbeid som Goethe-forsker, tidsskriftredaktør og generalsekretær i Teosofisk Samfunn fram til 1907.

Steiners livsskildring gir leseren del i antroposofiens tilblivelse. Samtidig tegner boken et fascinerende bilde av grunnleggende strømninger i mellomeuropeisk kulturliv omkring forrige århundreskifte og av en rekke toneangivende vitenskapsmenn og kunstnere på den tiden.

Terje Christensen har skrevet et tillegg som skildrer Steiners foredragsreiser til Norge. Oskar Borgman Hansen har skrevet en utførlig innledning til boken.

 

Frihetens filosofi

Rudolf Steiner: "FRIHETENS FILOSOFI" (Berlin 1894) Ny utgave.
Grunntrekk av en moderne verdensanskuelse.
Sjelelige iakttagelsesresultater etter naturvitenskapelig metode.

I sitt filosofiske hovedverk, som samtidig er fundamentet for den antroposofiske åndsvitenskap, tar Rudolf Steiner opp erkjennelsesprosessens og etikkens grunnspørsmål.

Rudolf Steiner sier selv: "Hvordan filosofien som kunst forholder seg til menneskets FRIHET, hva denne er, og om vi har eller kan få del i den: dette er hovedspørsmålet i mitt skrift. Alle andre vitenskapelige utredninger står her bare fordi de til sist kaster lys over de spørsmålene som etter min mening ligger mennesket nærmest. En 'Frihetens filosofi' skal gis på disse sidene."

Denne nye utgaven med revidert oversettelse har en innføring ved Oskar Borgman Hansen, tidligere avdelingsleder ved Institutt for filosofi ved Århus Universitet.


Teosofi

Rudolf Steiner: "TEOSOFI" (Berlin 1904)
En innføring i oversanselig erkjennelse av verden og menneskelivet.

Dette grunnleggende skrift av Rudolf Steiner egner seg som utgangspunkt for et systematisk studium av antroposofien. Leseren blir ikke ganske enkelt tilbudt resultater av en høyere åndsskuen, men blir her ledet inn i en konsekvent tankebygning.
Steiner sier selv: "Denne boken krever en annen tenkemåte enn den vanlige i vår tid. I en viss mening må leseren bearbeide hver eneste side og mang en setning. Boken er bevisst skrevet med dette for øyet."
Steiner gir her en systematisk fremstilling av antroposofien. Han beskriver menneskets vesensledd, livet mellom død og ny fødsel, de gjentatte jordliv og veien til en høyere erkjennelse.

 

Mystikken

Rudolf Steiner: "MYSTIKKEN" (Berlin 1901)
Mystikken ved inngangen til den nyere tids åndsliv og dens forhold til den moderne verdensanskuelse.

Steiner sier i boken: "Jeg håper å ha vist i mitt skrift at man kan være en tro tilhenger av den naturvitenskapelige verdensanskuelse og likevel oppsøke den vei til sjelen, som den rett forståtte mystikken representerer. Ja, jeg går enda lenger og hevder: Bare den som erkjenner ånden slik den sanne mystiker gjør, kan vinne full forståelse for de kjensgjerninger som hører naturen til."

Boken er ikke skrevet som en historisk studie, men som et bidrag til å belyse en av de mest aktuelle utfordringer i vår tids kultur: å bygge en bro mellom naturerkjennelsen og vår indre erfaringsverden.

Boken foreligger for første gang på et nordisk språk.
Peter Norman Waage har skrevet et essay som tillegg til Steiners tekst: "Mystikken, Rudolf Steiner og vitenskapen".

 

En innvielsesvei for vår tid

 

Rudolf Steiner: "EN INNVIELSESVEI FOR VÅR TID"

I disse elleve foredragene som ble holdt i England i 1924, tar Rudolf Steiner utgangspunkt i den gamle mysterievisdom slik den levet hos kaldeerne og grekerne og ut fra tradisjonen ennå var virksom i middelalderen, bl.a. hos de betydelige lærere ved skolen i Chartres.
I vår tid er det igjen våknet en interesse for mysteriene og en dypere erkjennelse av mennesket, som ofte går i retning av det mystiske, slik vi finner det i de østlige religioner, eller gir seg uttrykk i et fenomen som spiritismen innenfor den vestlige kultur. Steiner viser hvilke farer som ligger i slike ensidige impulser. Han beskriver hvordan man kan arbeide for en sann fornyelse av mysteriene og utvikle et bevisst forhold til en høyere kosmisk virkelighet, som ivaretar den indre frihet og tankemessige klarhet som er erobret i naturvitenskapens tidsalder.

Terje Christensens innledning (ill. med fotografier) gir et levende bilde av Rudolf Steiners besøk og menneskemøter i England i årene fra 1902 til 1924.

 

Goethes verdensanskuelse

Rudolf Steiner: "GOETHES VERDENSANSKUELSE" (Weimar 1897)

Goethe betraktet seg selv som en pioner for en fremtidig kvalitativt orientert naturvitenskap og tilla f.eks. farvelæren en langt større betydning enn sine dikteriske verker. Rudolf Steiner klargjør de erkjennelsesmessige forutsetningene for Goethes naturforskning og gir dagens lesere tilgang til grunnideene i en goetheanistisk naturforståelse. En bok som med henblikk på vår tids naturødeleggelser og miljøproblemer er mer aktuell enn noen gang.
Boken er en frukt av Rudolf Steiners mangeårige arbeid med utgivelsene av Goethes naturvitenskapelige skrifter.

Av innholdet: Goethes stilling innenfor vestens tankeutvikling; Om de levende veseners natur og utvikling; Betraktningen av farveverdenen; Tanker om jordens utviklingshistorie og atmosfæriske fenomener; Goethe og Hegel.

Boken har en innledning ved Kai Skagen.

 

Almen menneskekunnskap

Rudolf Steiner: "ALMEN MENNESKEKUNNSKAP som grunnlag for pedagogikken"
Fjorten foredrag holdt i Stuttgart fra 21. august til 5. september 1919 og en tale 20. august 1919. Kurs for lærere ved grunnleggelsen av Den Frie Waldorfskole i Stuttgart, den første Steinerskole.

Den dramatiske situasjonen i Tyskland etter første verdenskrig dannet bakteppet for Waldorfskole-prosjektet i Stuttgart.

Rudolf Steiner sier: "Gode lærere blir vi bare hvis vi har levende interesse for alt som foregår i verden. Først gjennom denne interessen for verden kan vi tilegne oss den entusiasmen vi trenger for skolen og for våre oppgaver. (...) Kilden vi skal øse av kan bare være noe vi idag får del i ved å rette interessen mot: for det første tidens store nød, for det annet tidens store oppgaver - to ting man ikke kan forestille seg store nok."

Sannhet og vitenskap

Rudolf Steiner: "SANNHET OG VITENSKAP"

Sannhet og vitenskap (Wahrheit und Wissenschaft) utkom i 1891 og er idag fremdeles et høyaktuelt verk. I tittelen på denne lille boken formulerer Rudolf Steiner den sentrale vitenskapelige oppgaven som knapt noen nåtildags tør påstå er vitenskapens sak – nemlig å erkjenne sannhet, å åpenbare sannheten.
Fra bokens forord av dr. Helmut Kiene.

"Det er en svært lite intuitiv eller på annen måte mystisk bok. Den er ytterst nøktern og forutsetter en ganske våken leser. For den som ønsker å stifte bekjentskap med Steiners filosofiske problemstilling, gir den en ypperlig orientering, og samtidig følelsen av at man har med en av de bøker å gjøre som er blitt mer og mer aktuell med årene. Noe av det som gjør både boken og dens forfatter så moderne, er at problemstillingen i seg selv er en hovedsak: Det interesserer mer å stille problemet riktig enn egentlig å 'løse' det.
'Sannhet og videnskap' er en erkjennelsesteoretisk undersøkelse – for å bruke forfatterens egne ord: en videnskapelig undersøkelse av det som alle de øvrige videnskaper uprøvet forutsetter: erkjennelsen selv. Dermed er den på forhånd tildelt karakteren av filosofisk fundamentalvidenskap."
Jens Bjørneboe om den første norske utgaven av "Sannhet og vitenskap"
(Aftenposten 17. juli 1954).


Antroposofiske ledesetninger

Rudolf Steiner: "ANTROPOSOFISKE LEDESETNINGER"
Antroposofiens erkjennelsesvei
Mikael-mysteriet

Rudolf Steiner skrev etter Julestevnet og grunnleggelsen av Det Allmene Antroposofiske Selskap (1923) inntil sin død i mars 1925 en rekke med 185 "Antroposofiske ledesetninger" som ukentlig ble trykt i nyhetsbladet "Was in der Anthroposophischen Gesselschaft vorgeht". Denne utgave inneholder samtlige ledesetninger.
Oversatt til norsk av Jakob Kvalvaag etter "Anthroposophische Leitsätze. Der Erkenntnisweg der Anthroposophie. Das Michael-Mysterium", GA 26, Rudolf Steiner Verlag. Boken er utgitt av Antroposofisk Selskap i Norge.

Grunntrekk av en erkjennelsesteori

Rudolf Steiner: "GRUNNTREKK AV EN ERKJENNELSESTEORI FOR GOETHES VERDENSANSKUELSE"

Grunntrekk av en erkjennelsesteori for Goethes verdensanskuelse er Rudolf Steiners første bok, som han utgav i 1886, 25 år gammel. Den innleder rekken av Steiners filosofiske, erkjennelsesteoretiske skrifter, som utkom før han etter århundreskiftet fremla sin åndsvitenskap i offentligheten.

I 1924, nesten 40 år senere, utgir han boken uforandret i et nytt opplag, og sier at den fremstår som "en erkjennelsesteoretisk grunnleggelse og rettferdiggjørelse av alt det jeg senere har sagt og offentliggjort. Den taler om en erkjennelsesart som åpner veien fra det sansbare til det åndelige." Boken er dermed også et vitnesbyrd om helheten og kontinuiteten i Steiners livsverk og dets forankring i den europeiske kulturutvikling.

Oversatt av Trond Skaftnesmo.

Rudolf Steiner: "SPIRITUELL ØKOLOGI" (En tekstsamling)

"Livet blir til ut fra hele universet og ikke bare ut fra det jorden gir oss. Naturen er et hele, og krefter virker fra alle sider. Den som har åpne sanser for de åpenbare virkninger av disse krefter, kan forstå naturen." Rudolf Steiner.

Rudolf Steiner har med sitt livsverk vist en vei fra en klartskuende økologisk tenkning til en bred kulturell fornyelse. Biologisk-dynamisk jordbruk, antroposofisk pedagogikk og medisin har sine røtter i et verdensbilde hvor mennesket, naturen og kosmos danner en helhetlig sammenheng.

Spirituell økologi inneholder tekster fra Steiners skrifter og foredrag, utvalgt og kommentert av Matthew Barton.

Boken har et forord av Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, og et etterord av Geir Hågvar.

Oversatt av Terje Christensen og Arne Møller. Antropos Forlag 2011.

_________

Vi tar med i denne oversikten en serie essay- og artikkelsamlinger av norske forfattere som er kommet ut på Antropos Forlag. Alle har hatt eller har en tilknytning til Oslogruppen eller det antroposofiske miljøet i Oslo.

Karl Brodersen: Underveis

 

Karl Brodersen: "UNDERVEIS"

En samling essays og artikler om antroposofiske og pedagogiske temaer, med flere selvbiografiske bidrag. Boken ble utgitt til Karl Brodersens 80-årsdag i 1997.

Den tredje kraft

Ernst Sørensen: "DEN TREDJE KRAFT"

Et utvalg av Sørensens essays og artikler, de fleste fra tidsskriftene Janus, Spektrum og Horisont. Samlingen ble utgitt til hundreårsdagen for hans fødsel i 2003.

Boken har også med en biografisk skisse ved Oddvar Granly.
Et sitat herfra:
"Ernst Sørensen var et mangfoldig menneske: skribent, redaktør, steinerskolelærer, slagferdig deltaker i språkstriden, bohem og cafélitterat blant venner som Olaf Bull, Herman Wildenwey, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Aksel Sandemose,Claes Gill, André Bjerke og mange andre. Hans produktive ånd beveget seg i filosofi, litteratur og teater - og hans gemytt svingte fra suveren humor til det dypeste alvor - med sans for det som passer i situasjonen. Antroposofien ble for han et livslangt engasjement, og han etterlater seg et essayistisk forfatterskap som det er verd å hente frem nå ved hundreårsdagen for hans fødsel."

 

Økonomi og samfunn - når mennesket blir viktigst

Jens Bjørneboe: "UNDER EN MYKERE HIMMEL"

Bjørneboes pedagogiske artikler i ny utgave, utvidet med pedagogiske bidrag som tidligere ikke er utgitt i bokform og med artikler om andre antroposofiske temaer.
Førsteutgaven av Bjørneboes pedagogiske artikler ble utgitt av André Bjerke kort tid etter hans død i 1976, og Bjerke sier: "Sjelden har lille kultur-Norge vært et så frodig og spennende land som nettopp i 50-årene. Det er nok å nevne en enkelt boktittel, så gir det straks gjenlyd fra et gonggongslag fra den gang: "Jonas" av Jens Bjørneboe. Tittelen på århundrets skoleroman.
For i denne perioden var det virkelig noe som foregikk på det kanskje aller viktigste område i åndslivet, på selve det felt hvor fremtidens fundamenter blir støpt: i pedagogikken. Dette var pionértiden for Steinerskolen i Oslo. Og en av pionérene var nettopp mannen som skrev "Jonas"."

Boken har en innledning ved Cato Schiøtz: "Jens Bjørneboe og antroposofien" og to bidrag av Karl Brodersen, Bjørneboes venn og kollega fra Steinerskolen i Oslo.

 

Åndstradisjon som opprør

Niels Magnus Bugge: "ÅNDSTRADISJON SOM OPPRØR"
Artikler i utvalg om litteratur og kultur.

Følgende sitat er fra den biografiske innledningen:
"Niels Magnus Bugge sto frem i 1960-årenes norske offentlighet med den profil som skulle bli hans egenart: det erkjennelsessøkende essay om litteratur. Gjennom de følgende årtier strødde han ut sine artikler og anmeldelser med gavmild hånd i en rekke aviser og tidsskrifter....
Som litterær kritiker sto han i en spesiell stilling. Han tok leseren med på bevissthetsutvidende reiser i åndshistorien. Han kombinerte omfattende lesning med en grunnfestet evne til å skille det vesentlige fra det uvesentlige."

 

 

En kulturimpuls slår rot

Terje Christensen: "EN KULTURIMPULS SLÅR ROT"
Fra antroposofiens første tid i Norge.

Fra forordet:
"I hundre år har det vært arbeidet med antroposofi i Norge. At vi i dag har så stor kunnskap om begynnelsen på dette arbeidet og virksomheten i de første årtier, skyldes først og fremst Terje Christensens innsats....
I 1981 begynte Christensen å publisere sine biografiske og historiske artikler i tidsskriftet Libra. Fra 1988 kom de i tett rekkefølge, dertil flere artikler i form av etterord til bokutgivelsene av Rudolf Steiners foredrag i Norge."

Mye av dette stoffet er samlet i denne boken.

Økonomi og samfunn

Leif Holbæk-Hansen: "ØKONOMI OG SAMFUNN - NÅR MENNESKET BLIR VIKTIGST"

Leif-Holbæk Hanssen (1917-1991) var lærer ved Norges Handelshøyskole og den første norske professor i markeds- og distribusjonsøkonomi. Denne samlingen av foredrag og artikler vil minnes og hedre en fagøkonom som tidlig påpekte manglene ved de siste årtiers dominerende økonomiske system.

"Leif Holbæk-Hanssen argumenterte for at det var nødvendig med en omfattende forandring i vår grunnleggende virkelighetsoppfatning, våre metoder for å søke kunnskap, og vår måte å handle på for å fange inn de mest alvorlige utfordringene som preger økonomien i det moderne samfunnet. ... For å utvikle et samfunn som gir muligheter for menneskelig utvikling og livskvalitet innenfor en livskraftig natur mente han at det var påkrevet med en ' åndelig storrengjøring'. "
Professor Ove Jakobsen, Høgskolen i Bodø, og Svein Berglund, tidligere banksjef i Cultura, i innledningen til denne boken.

Den nødvendige utopi

Kaj Skagen: "DEN NØDVENDIGE UTOPI"

"Vi har valgt å kalle boken Den nødvendige utopi, etter tittelen på det avsluttende essayet.
Utopien er nødvendig, om den nå uttrykker seg gjennom lengselen etter den altoverskyggende kjærligheten mellom Meg og Den andre, etter et anarkistisk samfunn båret oppe av frie mennesker, eller Steiners visjon om en fremtid der mennesker forstår sin åndelighet og handler ut fra den: Selv om utopiene aldri kan realiseres fullt ut, er de livsviktige som målestokk og korreksjon. De forteller hva vi skal strekke oss etter og hva som bør uroe oss ved det som faktisk omgir oss. ... En utopi som forvandles til ledestjerne og stadig påminnelse om det ideelle mål, er nødvendig – og livgivende. Det skulle Skagens forfatterskap i alle sine fasetter være det beste eksempel på."
Cato Schiøtz og Peter Normann Waage i innledningen til boken.

Terje Christenesen og Oddvar Granly: "MOT STRØMMEN"
Norske antroposofer i biografiske skisser

"Menneskene som slutter seg til antroposofien , vil nødvendigvis prege den med noe av sin egen kulturelle og nasjonale bakgrunn, og ikke minst med sin individuelle særegenhet. Dette forholdet, hvordan enkeltmennesker har gitt antroposofien her i landet sin egen nyanse, vil forhåpentlig disse biografiske rissene gi et visst bilde av."
Terje Christensen og Oddvar Granly i innledningen til boken.

Denne samlingen av kortbiografier er blitt til gjennom lengre tid og består av 58 artikler med 11 forskjellige signaturer.

En hovedintensjon med utgivelsen er å gi et inntrykk av omfanget og allsidigheten i Rudolf Steiners verk gjennom livet og skjebnen til ulike mennesker, som ble impulsert av denne åndsretningen.

De fleste biografiene er skrevet av Terje Christensen.

Dessuten har følgende bidratt:
Arne Enge, Helge Godager, Oddvar Granly, Hilde Holbæk-Hanssen og Ingrid Løvlie, Jakob Kvalvaag, Bjørn Moen, Emil Mohr, Cato Schiøtz, Ninni Strømme.

Antropos Forlag 2011.

_________
 
OSLOGRUPPEN AV ANTROPOSOFISK SELSKAP
JOSEFINES GT.12, 0351 OSLO
WWW.OSLOGRUPPEN.NO
___________________________________________________
Velkommen - Programmet - Foredragsholdere - Karl-Martin Dietz -
Kurs/studiegrupper - Utstillinger - Annet i huset - Om Oslogruppen -
Antroposofi - Rudolf Steiner - Artikler - Linker
TIL TOPPEN AV SIDEN